ALL WOUNDS HEALS IN TIME

Denne sangen skrev jeg for noen år siden. Sommerdagene hadde vært varme, og det var en tidlig morgen. Jeg elsker morgener. Inspirasjonen er ekstra sterk da, og tankene ekstra klare. Slik var det også denne morgenen. Jeg var på mitt hjertes favorittsted, og jeg listet meg barfot ut i duggvått gress. På kalde steiner, og under et tre, med øynene hvilende på vannet, kom denne sangen til meg. 

Tiden leger kanskje ikke alle sår, og vannet vasker kanskje ikke bort alle minner. Men tiden former og tilpasser til en form man lettere kan tåle. All wounds heals in time...kanskje...

 

Maylinn.