Etter en vår med mye herlig skriving og formidling i konfirmasjoner og brylluper, er det deilig å lene seg litt tilbake og la ordene strømme fra ulik inspirasjon både innenfra og utenfra. I det siste har ordene kommet fra hjertet og på egen dialekt. Dette blir ekstra nært, synes jeg. Og jeg liker nært. Kanskje du også gjør det? Kanskje et det et eller annet som klinger i noe kjent, eller kanskje ikke?

Uansett - her kommer "Det ingen såg". :-)